B Klasse

I 1915 måtte undervannsbåtflåten fornyes og Stortinget godkjente anskaffelse av 6 undervannsbåter i tillegg til A-klassen. Det ble også fremmet forslag om anskaffelse av ytterligere 2 mindre kyst undervannsbåter (C-klassen), men beslutningen ble utsatt fordi UVB miljøet mente at de var for små til å kunne gjøre nytte for seg.

B 6, B 1 og B 5 på Teie ubåtstasjon vinteren 1932. (MMU)

På grunn av at de aktuelle leverandører av undervannsbåter i Europa var involvert i den første verdenskrig, var man tvunget til å gå til USA for anskaffelse av nye båter.

Valget falt på lisensbygging av en amerikansk Hollandtype etter tegninger fra Electric Boat Company. Kontrakt på bygging av 6 B klasser ble inngått med Marinens Hovedverft i Horten som hovedleverandør.

To av skrogene ble bygget ved Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg. Thunes Mekaniske Verksted i Fredriksta d var underleverandør av hoved- og hjelpemaskineri.

Konstruksjonstegningene var fra perioden før første verdenskrig, byggingen tok lang tid og båtene var allerede umoderne da de ble operative.

B-klassen var den andre norske ubåtklassen, etter A-klassen. Ubåtene var basert på den amerikanske Holland-klassen. De seks båtene i klassen ble bygd fra 1915 til 1929.

Da andre verdenskrig kom til Norge ved det tyske angrepet 9. april 1940, hadde landet ni ubåter: seks gamle i B-klassen og tre enda eldre i A-klassen («A2», «A3» og «A4» fra 1913).[2]

Da tyske okkupasjonsfartøyer trengte forbi Odderøya, gikk «B-2» og «B-5» ut fra Kristiansand i grålysningen. De ble oppdaget av fiendtlige fly og beskutt. De to undervannsbåtene dykket, og la seg på bunnen i flere timer. Senere dykket de opp igjen, og gikk så inn til Fiskå verk. Der ble båtene liggende, og den tyske marinen overtok dem 11. april.

«B-1» og «B-3» var stasjonert i Nord-Norge da krigen kom.[2]