Norsk ubåtbase fra 1945 til 1954
Terje Grepperud brukte KI både i tekst og kildesøk da artikkelen ble skrevet i november 2024. Hele historien om Dora, fra etablering til dd finner du under fanen Bibliotek/Historisk dokumentasjon/Ubåtbunker Dora.
Kilder: Tilstede og usynlig i 100 år, forfatter Svein Aage Knudsen. Wikipedia
Dora, etter 1945
Ved krigens slutt, ble Dora-bunkerne beslaglagt av det norske forsvaret. Da lå det 13 tyske ubåter i Dora.
Etter den tyske kapitulasjonen skulle de tyske krigsfartøyer uskadeliggjøres. «Noen» gjemte unna tre tyske ubåter av VIIC klassen i Norge.
Marinen ønska å bruke Dora som base for norske ubåter. Britene likte ikke ønsket, de ville at Dora bunkersene skulle ødelegges. I 1945 betrakta de Dora som en framtid fare dersom Norge en gang skulle bli okkupert.
Trondheim kommune motsatte seg sprenging. Grunnen under bunkersene var usikker, mye kvikkleire. Kommunen var redd for at en sprenging kunne forårsake at havna og deler av byen glei ut i fjorden.
Etter forhandlinger i september 45 ga Britene sin tilslutning til Norges ønske om gjenbruk av Dora1. Trondheim kommune hadde da overtatt Dora2.
I mai 45 ble Marinekommando Trøndelag etablert på Persaunet. Ubåttjenesten fikk boliger, brakker og spisemesser i leiren. Disse var reist som kvarter for tyske ubåtmannskaper.
I desember 45 disponerte marine: Ula, Utsira, begge i britisk eie fram til 46, og de tre «gjenglemte». U-1202 ble KNM Kinn, U-926 ble KNM Kya og U-995 ble KNM Kaura.
De tre siste ble i 1948 formelt tildelt Norge som krigsbytte.
Etter noen års bruk var ubåttjenestens erfaringer med Dora og leiren på Persaunet ikke bare positive.
Arbeidsforholdene i Dora var dårlig og helseskadelig, ikke dagslys, det var fuktig, klamt og kaldt.
Dora var bygget for krigsforhold og tilpassa tyske krav under krig, ikke nødvendigvis de operasjonelle behovene til en moderne, fredstid ubåttjeneste. Vedlikehold og oppgradering av en så stor og gammel struktur ville være kostbart og tidkrevende.
Avstand til Persaunet, 4 km med usikker transport, spesielt vinterstid.
Geografisk var heller ikke Dora en god løsning.
Norge var blitt medlem av NATO, og forsvarsstrategien ble tilpassa en ny virkelighet. Det betydde at de norske ubåtenes operasjonsområder ble endra. Øvingsområder i sør, vest og nord, patrulje området i nord.
Men hvor skulle ubåttjenesten flytte?
Forsvaret nedsatte flere arbeidsgrupper som produserte mange utredninger.
Konklusjon ble; flytt basen og ubåttjenesten fra Dora til Bergen og Marineholmen.
Dora opphørte som base for ubåtvåpenet i 1954.