Utstillingen «Ubåtbyen Bergen» ved Bergenhus Festningsmuseum 2025-2026

Innledning
Den første norske undervannsbåten «Kobben» heiste kommando 28. november 1909.
Hundreårsjubileet i 2009 ble blant annet markert med en utstilling ved Bergens Sjøfartsmuseum.
Jubileumsutstillingen var et samarbeid mellom museet, offisersklubben Periskopet og
Ubåtvåpenet med base på Haakonsvern. Utstillingen ble åpnet 22. april 2009 og ble så populær at den ble stående ut turistsesongen 2010. Bergens Sjøfartsmuseum utarbeidet et eget utstillingshefte, som også var tekstet på engelsk. Det ble også laget en egen jubileumsbok med Svein Aage Knudsen som forfatter. Daværende Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) støttet prosjektet på en meget god måte. Kommandør (p) Aslak Heen, som nå er leder for Norsk Ubåtforening i Bergen (NUF Bergen), var leder for jubileumskomiteen UVB 100 år. I jubileumsåret
var det en rekke arrangementer de stedene Ubåtvåpenet har hatt tilhørighet og det var god mediedekning. Ubåtutstillingen på Bergens Sjøfartsmuseum kostet NOK 820 000, hvorav 120 000 var sponsormidler.

Hvorfor en utstilling om ubåtbyen Bergen i 2025?
I Langtidsplanen for forsvaret 2025-2036 har et samlet storting vedtatt at det skal anskaffes seks undervannsbåter av den tyske type 212 CD (Common Design) til erstatning for ULA-klassen. De er under bygging i Tyskland. Tyskland skal selv anskaffe seks ubåter i samme klasse. I desember 2024 ble det nedlagt grunnstein for det fremtidige ubåtanlegget på Haakonsvern der de norske og tyske ubåtene skal vedlikeholdes. Dette innebærer at Norge fortsatt skal ha et ubåtvåpen i minst 40 år.
NUF Bergen har iverksatt et langsiktig arbeid for å få en ubåt av ULA-klassen utstilt på land når denne typen går ut av strukturen tidlig på 2030-tallet. Foreningen har vurdert at det eneste stedet der det vil være aktuelt å gjøre dette er i ubåtbunkeren Bruno på Laksevåg. Tanken er at det kan opprettes en ubåtmuseum i bunkeren, som er et krigsminnesmerke og fredet etter kulturminneloven.

Svein Boge i NUF Bergen skrev artikkelen «Vi trenger et ubåtmuseum i ubåtbyen Bergen» som ble publisert i Norsk Tidsskrift for Sjøvesen nr. 4 2024. I artikkelen ble det satt søkelys på å benytte en museumsfaglig tilnærming og utforme museet på en profesjonell måte. Artikkelen ble fanget opp av Bergens Tidende, som 12. november 2024 publiserte artikkelen «Ubåtbyen Bergen: Kan bli en internasjonal turistattraksjon» der Svein Boge var intervjuet ved ubåtbunkeren på Laksevåg. Heming Hagen hos Byantikvaren i Bergen uttalte til Bergens Tidende at det er et godt
forslag å bruke deler av bunkeren til et ubåtmuseum. Kommentarene etter oppslaget i Bergens Tidende og i sosiale medier har i overveiende grad vært positive.

Ved Bergenhus Festningsmuseum blir det hvert år satt opp en temporær utstilling som et supplement til de faste utstillingene. Etter oppslagene i Norsk Tidsskrift for Sjøvesen og Bergens Tidende ble det opprettet kontakt mellom NUF Bergen ved leder Aslak Heen og sjefen for Bergenhus Festningsmuseum, major Harald Gåsø med tanke på å lage en utstilling om ubåtbyen Bergen og arbeidet ble satt i gang. Til forskjell fra utstillingen i 2009 skal hovedfokuset nå være på ubåthistorien i Bergen fra byggingen av den tyske bunkeren Bruno under andre verdenskrig, den norske ubåthistorien under den kalde krigen frem til i dag og de fremtidige planene for det norske ubåtvåpenet.

NUF Bergen ser på et samarbeid med Bergenhus Festningsmuseum som et springbrett for å sette søkelys på muligheten for et permanent museum der en ULA-klasse på land vil utgjøre hoveddelen. Det er plassert en ubåt av Kobben-klassen, MMU Utstein, utenfor Marinemuseet på Karljohansvern, Marinens tidligere hovedbase. Ubåten er et godt blikkfang utenfor hovedinngangen til Marinemuseet, som er en viktig turistattraksjon i Horten. Ubåten blir ivaretatt av Norsk Ubåtforening med økonomisk støtte fra næringslivet.

Grunnlag for realisering av utstillingen «Ubåtbyen Bergen» ved Bergenhus
Festningsmuseum

Det har siden november 2024 blitt gjennomført fem møter mellom representanter for museet, NUF Bergen, Periskopet, Ubåttjenesten og driftskoordinator Tom Rune Liseth ved ubåtbunkeren med tanke på å lage en utstilling om ubåtbyen Bergen. Under etableringen av den nye etaten FhM i januar 2025 ble denne prosessen midlertidig stanset på grunn av omstendighetene. På Bergenhus Festningsmuseum er det kun fire pensjonister i tillegg til museumssjefen, men disse forsvinner ved kontraktens slutt 30. juni. 2025. Vi synes imidlertid det vil være synd om det skal stanse etableringen av en utstilling og planleggingen har derfor fortsatt.

Vi er i den heldige situasjonen at NUF Bergen har fått godkjenning av Ubåttjenesten til å benytte gjenstander som er i deres besittelse på Haakonsvern i utstillingen. Nytt ubåtprosjekt er også positive til å kunne fremskaffe og stille til disposisjon informasjon om fremtiden til ubåtvåpenet ved Haakonsvern, Nord-Europas største marinebase i sjøfarts- og marinebyen Bergen.
Vitensenteret VilVite på Marineholmen i Bergen er også interessert i å kunne kobles til
utstillingen for å kunne sette søkelys på undervannsteknologi, som er viktig for norsk industri med et stort behov for realfagskompetanse.

Bergenhus Festningsmuseum har vært i kontakt med Bergens Sjøfartsmuseum (i dag en del av Museum Vest) med tanke på gjenbruk av deler av utstillingen fra 2009. De har frigitt alt materiale som ble kjøpt og betalt av Ubåtvåpenet i 2009, og setter pris på at det blir benyttet som basis for den nye utstillingen. Det må utarbeides nytt materiale, blant annet om ubåtbunkeren Bruno (herunder en billedkavalkade), om tiden etter 2009 og om fremtiden til det norske ubåtvåpenet.

Kostnader for FhM og mulig videreføring av kunnskap om innholdet i utstillingen
Med entusiasmen fra ressurspersoner i NUF Bergen, Periskopet, Ubåttjenesten, ubåtbunkeren og det nye ubåtprosjektet, vil FhM/Bergenhus Festningsmuseum få tilgang til unikt materiell kostnadsfritt. Det vil bli utstilt torpedoer, diverse teknisk utstyr fra ubåter og modeller av ulike norske ubåttyper. Det skal også monteres en original mannskapsmesse fra en Kobben-klasse ubåt i utstillingslokalet.
Kostnadene for FhM/Bergenhus Festningsmuseum er avgrenset til lønn for to pensjonister tilsvarende 150 timer frem mot den planlagte åpningen 19. juni 2025. I tillegg kommer kostnader til trykking av nye plakater, et utstillingshefte og enkel bevertning under åpning av utstillingen. Totalt vil dette beløpe seg til anslagsvis NOK 100 000.

Dette vil ved rask avgjørelse kunne la seg realisere frem mot mai/juni, da dagens temporære utstilling skal demonteres og den nye om Ubåtbyen Bergen skal ferdigstilles. Det er en forutsetning at Morten Simon Andersen og Bjørn Terjesen ved Bergenhus Festningsmuseum kan jobbe med dette ved siden av de ordinære vaktene på museet.

I mangel på ansatte med bakgrunn fra Sjøforsvaret ved museet etter 30. juni 2025, da pensjonistkontrakter skal termineres, vil tidligere og nåværende ansatte i NUF Bergen og Ubåtvåpenet kunne være en viktig ressurs og støtte for de studentene som skal ansettes som museumsverter i deltidsstillinger.

Ubåtfolkets integritet og forsvarsvilje, som Forsvarshistorisk Museum skal bidra til å
opprettholde og utvikle, blir godt reflektert i denne ingressen til utstillingen, som er spilt inne fra en representant fra NUF Bergen:
……………………………………………………………………………………………………..
Vi, ubåtfolket i Bergen er stolt av det vi jobber med!
Vi er mange, tar vi med alle, så er vi mer enn tusen mennesker!
Vi har hatt hjemmehavn i Bergen i mer enn 70 år.
Vi vil ha vår hjemmehavn i Bergen i hvert fall i de kommende 40 årene.
Vi ønsker å fortelle Ubåtbyen Bergens historie!
Vi ønsker å fortelle den Norske ubåttjenestens historie!
VELKOMMEN TIL UTSTILLINGEN «UBÅTBYEN BERGEN»!

……………………………………………………………………………………………………………
Avslutningsvis må det nevnes at det er skrevet lite om ubåtbunkeren Bruno og betydningen den har hatt for Bergen by. Det mest dramatiske i tillegg til den tyske ubåtbasen og bunkeren på Laksevåg, var den britiske bombingen av bunkeren, første gang 4. oktober 1944, da Holen skole ble truffet og 61 elever og totalt 193 mennesker i området ble drept. En ubåtutstilling på Bergenhus Festningsmuseum kan benyttes som inspirasjon for historikere og andre til å samle materiale og skrive historien om bunkeren i krig og fred. De som har utført vedlikehold av de norske ubåtene i bunkeren har i etterkrigstiden etablert en betydelig samling av tegninger og
bilder, spesielt fra andre verdenskrig. For de som måtte føle seg kallet til å skrive, er det blant annet mulig å søke om økonomisk støtte ved Forsvarshistorisk Museum (FhM) gjennom «Tilskuddordning for historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig».

Bergen, 15. februar 2025

Bjørn Terjesen
Kommandørkaptein (p) og marinehistoriker
Bergenhus Festningsmuseum